Oppsummering

Kaare Knutson - takketale - IDA 21.9.06

Kaare Knutson: Jeg har nettopp kommet hjem fra lunsjen, det var en stor opplevelse. Det var vel ca 70 tilstede, Willi var der og.

Fra: Kaare Knutson
Sendt: 21. september 2006 16:51
Til: Geir Herland
Emne: Re: IDA lunsj


Hei Geir, har nettopp kommet hjem fra lunsjen, det var en stor opplevelse, men vi savnet deg. Veldig hyggelig å se igjen så mange av de "gamle" kollegene. Jeg satt ved siden av Steffen, Kirsten Lunde og Christian Vennerød, han har jeg ikke snakket med siden 1973. Det var vel ca 70 tilstede, Willi var der og. En av deltagerne hadde fått sin oppsigelse fra EDB idag, så det var jo sterkt. Det var også et morsomt gjensyn med gamle bilder fra IDA-fester opp igjennom. Siden jeg hadde "vertinnen" Steffen til bords så tok jeg meg den frihet å si noen ord, og siden jeg takket komiteen så synes jeg du må få lese hva jeg sa.

Morsomt å se de bildene som du sendte, må prøve å komme innom engang. Jeg reiser også bort, Bente ble pensjonist idag, og tirsdag reiser vi til Antibes hvor vi skal bo i 6 uker, hun skal gå på fransk-kurs, jeg skal rusle langs stranden.

Ha god tur til India og hils Mamta!

Masse hilsner med ønske om god bedring fra Kaare

My-good-friends!
Jeg vil gjerne takke komiteen med Steffen, Geir og Tore som har tatt initiativet til denne lunsjen. Det er veldig hyggelig å få muligheten til å se igjen så mange tidligere IDA-kolleger, jeg våger ikke si ”gamle ” kolleger siden de fleste sikkert er yngre enn meg.

Av deltagerlisten så jeg at dere representerer et stort antall bedrifter, de fleste inne IT, og det er vel å anta at mye av den bedrifts-kulturen vi hadde i IDA har fulgt med dere til deres nuværende bedrifter og er med på å gi disse en anelse IDA-farge.

Og det var en flott farge, for IDA-folk var spesielle. Da personal hadde gått over til EDB, hentet jeg engang ut noen data til en årstale ved IDA Bergen. Da kom det frem at den gjennomsnittsansatte var 66% gift, var 80 % mann og hadde 1,4 barn. Og i det siste året hadde gjennomsnitts-alderen kun steget med 0,8 år, så man holdt seg altså yngre på IDA enn ellers i samfunnet!

Jeg leser stadig om et tøfft arbeidsmarked med kostnadskutt og reduksjon i bemanning, og jeg misunner ikke dere som står midt oppe i det. Men det var jo tøffe tider på IDA også med 8-9 oppsigelsesrunder i løpet av de siste årene, og tilslutt den totale oppsplitting. Erfaringen derfra kan jo komme dere tilnytte for det er vel lite trolig at dagens IT-bedrifter blir like gamle som IDA ble. Og trolig er det heller ikke noe å trakte etter.

Jeg kan for øvrig anbefale pensjonisttilværelsen på det varmeste, vi har solgt huset, har kjøpt leilighet, har overlatt hytter til barna og har god tid til barnebarna. Og i styret i sameiet har vi mange store og viktige saker, som f.eks hvor skal man gjøre av sneen på terrassene.

På Bekkestua har vi alt vi trenger, nemlig bank, pol og apotek og på veien hjem et seniorsenter med dans og rødvin om lørdagene. Så vi lever livet.

Men som et apropos til det å bli gammel, da må jeg fortelle følgende: Forleden fulgte jeg mitt 5 år gamle barnebarn Camilla til barnehagen Da vi var kommet ut av bilen og skulle gå inn gjennom porten tok hun meg i hånden og sa: ”kom da, gamlefar”. Da er det ingen tvil lenger!

Det er hyggelig å se at gamle IDA ikke er glemt i en travel hverdag 16 år etter. For meg er det kanskje lettere å huske IDA, siden jeg regelmessig blir minnet på det gjennom den månedlige IDA-pensjonen!

My-good-friends! Jeg ønsker dere alt godt videre! La oss klappe for komiteen og gamle IDA!